||||me and my page

Å gå over Vidden er lettere sagt enn gjort. I tre år har jeg bodd like i nærheten uten å ha kommet lenger enn Sandviksfjellet og Fløyen. Uten noe særlig psykisk forberedelse sa jeg bare til Ingvild: Skal vi gå Vidden i morgen? Jeg fikk et raskt “Ja” fra den erfarne viddevandreren. Uten å legge til noe mer enn at det kunne være lurt med en vindtett jakke pakket vi sekken med mat og drikke, og la i vei. Et frokoststopp på Godt Brød ble lagt til Solen steikte godt og det var nødvendig å brette opp tightsen og ta på seg singlet. Hele veien opp til Brushytten og Rundemannen var det deilig sommervær. Vi fikk til og med registrert turen til Brushytten via sms og inn i treningsloggen på web. Liker det! Så var det viddevandring i noen timer. Det var et veldig fint område, og ikke så flatt som jeg hadde trodd. Dessverre for oss kom det et ekstremt lavt skydekke og la seg over siste delen av turen. Null utsikt og våt i håret. Vi hadde bestemt oss på forhånd for å ta Ulriksbanen ned igjen, to fluer i en smekk! Den hadde jeg heller aldri tatt før. Heldigivs for min del var det ingen utsikt, har litt høydeskrekk nemlig. Med gode stopp og rolig tempo hele veien tok det cirka 6 timer – da gikk vi fra Laksevåg Anbefales!