I helgen når jeg leide film betalte jeg via SMS. Tjenesten jeg brukte for å leie film var Headweb, en forbedret utgave av Voddler spør du meg. Bedre brukergrensesnitt og utvalget er større.

Headweb.com/no

Når jeg hadde klikket på filmen jeg ønsket å leie, valgte jeg SMS som betalingsmetode fremfor å måtte skrive inn alle detaljene fra VISA-kortet. Da måtte jeg nok sikkert gjennom noe nettbanksikkerhet i tillegg. Etter jeg hadde tastet inn telefonnummeret mitt mottok jeg en kode og deretter tastet jeg denne inn og vips – filmen var leid og startet å streame på Macen min.

Så nå er det bare til å glede seg til telefonregningen kommer!

Fantastisk vinteridyll i Myrkdalen

Hør resten av det fantastiske albumet på Spotify!

MEN, det jeg egentlig skal frem til er følgende: det er omtrent bare halvparten av hva en del unge ungdommer (les:fjortizer?) får på det nye profilbildet sitt som sannsynligvis skiftes ut veldig ofte. Unge på Facebook får en helt annen oppmerksomhet gjennom dette mediet enn hva jeg klarer å kjenne igjen fra min egen ungdom. Både jenter og gutter skriver anerkjennende hjerter og ord. Veldig ofte store ord. Det står hvor deilig de er, hvor pen, hvor søt og hvor kul. Bekreftelse på bekreftelse. Hva om det neste profilbilde man legger ut ikke får like mange kommentarer? Hva om man får negative kommentarer? Eller kanskje ikke BFFen likte det innen en times tid? Hva skjer da?

Det er ikke såååå lenge siden jeg gikk på ungdomsskolen og likevel kjenner jeg knapt igjen denne formen for dialog mellom venner.

Mange undersøkelser rundt dette tema for tiden og VG skrev nylig dette:

Over ett av tre barn sier det er lettere å si noe stygt om andre på nett og mobil enn ansikt til ansikt.

En selvfølgelighet, og det verste er at jeg tror like mange faktisk gjør det også, om ikke flere. Selv om det stort sett er hjerter og godord det går i, kan det å ikke få noen kommentarer fra han kjekke i klassen eller den kuleste jenten i niende såre like mye.

Med stadig flere plattformer, både med og uten aldersbegrensing (som uansett er lett å vri seg unna) er det altså flere arenaer for nettmobbing. En litt eldre undersøkelse som fremdeles er veldig aktuell, der en forsker uttaler seg klokt etter min mening:

– Barn og unge er nok ofte ikke klar over hvor sterkt det kan virke på mottakeren. De tenker nok heller ikke alltid på at det de kringkaster kan spores og at de kan oppleve å måtte stå til ansvar for sine handlinger på nettet.

Mange mener at nettmobbingen er oppblåst og at tallene ikke stemmer, likevel er det et problem selv om tallene kan være lavere enn antatt. Se bare på hvor travel slettmeg.no har blitt det siste året?