Master i informasjons-hvaforno’?
Hva som skal til for at en leser skal engasjere seg på nett? Legger igjen en kommentar, deler saken på Facebook eller Google +? Skriver et svarinnlegg på sin egen blogg, eller kanskje diskuterer saken i korte trekk på Twitter? Hvordan få brukerne til å skape innhold og debatt?
Ved å intervjue, analysere og observere fire ulike nettmagasin skal jeg prøve å få svar på noen av de nevnte spørsmålene i min masteroppgave i informasjonsvitenskap.
Jeg nærmer meg slutten av masterlivet og ser frem til å presentere mine funn når de er klare.
Flickr CC Hikingartist.com
Informasjonsvitenskap er mye mer også. Man kan for eksempel bli programutvikler, webdesigner, interaksjonsdesigner eller programmere roboter når man er ferdig. Det er mye forskjellig med andre ord, alt etter hvilke fag man velger gjennom studieløpet og interessene sine. Derfor er det mange som kan mye praktisk og derfor er det et bredt utvalg av bedrifter hvor man kan få seg jobb. Rådgivere, konsulenter, designere og utviklere.
Jeg har valgt en teoretisk tilnærming til graden min. Ved å tilegne meg kunnskap gjennom å lese artikler, bøker og se foredrag får jeg innsikt i det som interesserer meg. Kanskje viktigst av alt – være tilstede, delta, utforske og holde meg oppdatert i ny teknologi og nye tjenester på Internett. I tillegg bruker jeg mye av det jeg lærer i praksis i deltidsjobben min ved Universitetet i Bergen.
Universitetet i Bergen beskriver forresten mastergraden blant annet slik “Mastergradsstudiet i informasjonsvitskap gir deg ei framtidsretta IKT-utdanning på høgt nasjonalt og internasjonalt nivå. Studiet utviklar evna di både til sjølvstendig praktisk IKT-arbeid og til rettleia IKT-forsking. Mastergraden i informasjonsvitskap er dermed eit godt grunnlag både for yrkeslivet og for vidare doktorgradsstudium i informasjonsvitskap.”
“Alle vet jo det”
“Hvorfor er det brukt så mye tid og penger på å finne ut dette? Dette er da noe alle vet? – Det kan jo være riktig i enkelte tilfeller. Imidlertid er det slik at vi ikke kan stole på at denne allmennkunnskapen faktisk er korrekt. Vi kan ikke basere oss på antakelser, forestillinger, myter og personlige erfaringer.” Fra boken En enklere metode, veiledning i samfunnsvitenskapelig forskningsmetode av Ann Kristin Larsen (2008).
Kanskje det ikke er så vanskelig å argumentere for hvorfor man vil skrive masteroppgave om “ditt og datt” likevel?
Rutiner
I sommer har som vanlig det gode været så og si uteblitt, med få enkeltdager og denne uken som nå er forbi som unntak. Jeg har ikke tatt så stor skade av det for jeg har stort sett vært på jobb siden slutten av mai. Det som er fint med å ha jobbet så lenge er blant annet at jeg har fått en “stå-opp-rutine” i kroppen. Til og med i dag våknet jeg uten at vekkerklokken ringte. Problemet er jo selvsagt at det er lørdag og jeg ville sove lenger. Det resulterte i at jeg tvingte meg til å sovne igjen, noe som igjen resulterte i forferdelige drømmer og delvis mareritt. Typisk! Med en halvdårlig start på dagen er det vanskelig å få gjort det man skal. Jeg skulle bare stått opp! Det er utrolig hva gode rutiner kan gjøre med hverdagen. Når jeg nå skal ta fatt på en høst der jeg skal begynne på master i informasjonsvitenskap er det avgjørende å få satt i gang gode rutiner fort som bare det. Med en ni til fire-jobb hver dag i hele sommer har jeg gode sjangser. Det velger jeg å tro i alle fall. I forkant av hvert semester har jeg tenkt “dette semesteret skal jeg kjøpe alle bøkene, lese hver dag, stå opp tidlig og så videre..” En slags konkurranse med meg selv om å gjøre det bedre dette semesteret enn det forrige. Det ordner seg alltid på et eller annet vis. En rutine. En god rutine. En god og effektiv rutine. Det er det jeg er ute etter. Kanskje til og med en skippertaksfri rutine.
