Oppsummering
Jeg har skjønt at det ikke var noe god idé å love et mer utfyllende innlegg om Nordiske Mediedager. Det tok lysten til å skrive fra meg. Likevel skal jeg gjøre et forsøk på å oppsummere noen av høydepunktene i følge meg.
Med tanke på fagrelaterte foredrag likte jeg spesielt godt Telenor-, App- og Er jeg meg i media? -foredragene. Det var tre gode foredrag som fikk belyst noen tema som er aktuelle. Du kan lese mer om de forskjellige foredragene her og se video her.
Når det kommer til foredrag med stor underholdningsverdi er det uten tvil to foredrag som skiller seg ut. Anders Bye og gjengen fortalte om hvordan FanThomas ble til! Det var vittig. I tillegg var jeg på et foredrag der Linn Skåber fortalte om sitt nye tv-program som kommer en gang utpå høsten. Det var stor stas i grunn, hun har virkelig samme type humor som meg. Jeg kunne heller ikke la sjangsen gå fra meg når jeg stod 1,5 meter unna henne etterpå – jeg måtte jo hilse på! Jeg har faktisk stor tro på at hun er en gjennomført vittig dame. Jeg nappet fort opp iPhonen for å ta bilde også, men til min store skuffelse var det veldig mørkt i salen.. Likevel, her er beviset:
Det foredraget jeg lærte noe nytt på hadde Mobilartisten Jürgen Scheible. Veldig vanskelig å forklare med få ord, men det handlet om å bruke mobiltelefonen som en slags malekost i lag med en prosjektor. Det jeg ikke helt fikk tak i var hvorfor han var så veldig opphengt i at han brukte “bare mobiltelefonen for å lage kunst”, og kallte seg for en “mobile artist” mens han i all hovedsak var svært avhengig av en prosjektor for å få gjort noe som helst. Les mer her om du ble interessert.Man går jo ikke rundt med en prosjektor på ryggen?
Radioresepsjonen fikk æren av å avslutte og det gjorde de i god RR-stil. Med mange vittige kommentarer og Bjørn Eidsvåg som moderator måtte det jo bli artig. Litt minus at de spillte av over 10 minutter med radiosnutter – dette har vi jo hørt før 
Obligatorisk!
Nordiske Mediedager burde være obligatorisk for Nye Mediestudenter! Jeg “spratt” opp av sengen i dag tidlig og var klar for foredrag! Vanligvis er det slitsomt å ha en vanlig forelesning og jeg er lei i pausen. I dag har jeg allerede vært på tre foredrag og er superklar for å holde det gående resten av dagen! Det er SÅ inspirerende og jeg føler jeg lærer enormt mye på disse foredragene. Ingen tvil om at det er i dette miljøet jeg vil vanke de neste årene 
Kvart over ett er det Linn Skåber som skal ha foredraget – Linn Skåber gjør deg flau igjen. Mer fyldig bloggpost med bilder og video kommer senere, akkurat nå har jeg det travelt med å ha det kjekt.
En annen aske
På et tidspunkt i dagens nettutgave av VG var de 12 øverste sakene om askeproblematikken. Ingen er død. Ingen er skadet. Mange er hindret. Mange er forsinket. Ingen er død. Etter de 12 sakene om asken er det en oppdatering på fotballkampene som gikk i kveld. Og deretter mange smånyheter. Og så ser jeg det plutselig, en liten men betydningsfull notis.
Det er et stort tall i overskriften. Et tall av det kaliber at det blir litt uforståelig å se det for seg. Jeg siterer VG: “100 000 hjemløse i Kina etter jordskjelv. Det melder Røde Kors torsdag. Det er meldt om 760 omkomne etter jordskjelvet, og 243 personer er fortsatt savnet. I tillegg er 11.477 mennesker skadd. 1.174 av disse har alvorlige til livstruende skader, ifølge nyhetsbyrået Xinhua”.
Jeg vet at denne saken var toppsaken for ikke lenge siden, men den fikk ikke bli mange timene der oppe. Det er vanskelig å ta innover seg slike saker – spesielt når mediene prioriterer det vi egentlig lurer på: Kommer vi til å puste inn aske? Hvor lenge blir flyene våre forsinket. Og lignende. Det er sært, men sant. Vi bryr oss egentlig ikke så mye om at 100 000 mennesker er blitt hjemløse i Kina. Det er langt vekke og vi bryr oss ikke. Rett utenfor døren vår derimot, der er det støv og aske som VI puster inn. Det er mye mer alvorlig. Jeg kan tenke meg at det er mange som ikke en gang vet om dette jordskjelvet fordi de 12 øverste sakene handler om asken og de neste er bare vanlige nyheter. Jeg gjentar meg selv: Det er sært, men sant.
