Flattr
Jeg leste en kommentar som jeg syns forklarte mye av det jeg lurte på etter å ha sett filmen: That last sentence is what’s most important: “If you want to contribute to someone you do not need flattr unless it is free to use for all.” Exactly. This is meant to contribute to an artist (someone doing art, regardless of whether they’re paid, in this case) providing his art free to use for all. You can use Flattr to give a small amount back easily. It’s not meant at all for those who already make a living with their content.
Altså: “If you want to get the content for free you can get the content for free. If you want to give a little back you can give a little back”
Obligatorisk!
Nordiske Mediedager burde være obligatorisk for Nye Mediestudenter! Jeg “spratt” opp av sengen i dag tidlig og var klar for foredrag! Vanligvis er det slitsomt å ha en vanlig forelesning og jeg er lei i pausen. I dag har jeg allerede vært på tre foredrag og er superklar for å holde det gående resten av dagen! Det er SÅ inspirerende og jeg føler jeg lærer enormt mye på disse foredragene. Ingen tvil om at det er i dette miljøet jeg vil vanke de neste årene 
Kvart over ett er det Linn Skåber som skal ha foredraget – Linn Skåber gjør deg flau igjen. Mer fyldig bloggpost med bilder og video kommer senere, akkurat nå har jeg det travelt med å ha det kjekt.
Spotify + Facebook = ?
Det siste nye er Spotify som endelig har fått integrert Facebook Connect slik at uendelig med deling og publisering kan på nytt trå til. Dagbladet kaller det for:
Musikknerding satt i kommersielt system.
Så nå har man endelig sjangsen til å snike på folks musikksmak i tillegg til alt annet man sniker på. Så når du nå treffer en venn fra facebook på butikken, som du er litt usikker på om du vil si hei til, vet du (i tillegg til hva personen spiste til middag) hvilken sang han eller hun har hørt mest på Spotify. Nå kan du dømme kompisene dine og alle andre venner på Facebook etter musikksmaken deres. Du kan rynke på nesen av at metal-fyren i klassen hører på Britney Spears og hun du trodde var en søt liten jente hører på Byz med… ehh, ja.. Hvilken glede det skaper å vite dette?
Jeg siterer Dagbladet: Kompiskjøret har imidlertid sine ulemper. I det siste har jeg brukt Spotify relativt lite, noe som fører til at min avspilling av et par kutt med hip hop-artisten Guru, dagen etter hans død, fører ham helt til topps på min personlige toppliste. Velsigne Guru, men en av mine favorittartister var han aldri.Og hvem er Guru Guru? Et band jeg knapt har hørt om er havnet på andre plass, trolig fordi jeg må ha sneiet innom dem i søket etter Guru. Nå framstår det for all verden som et av mine favorittband. Dette er ikke bra for en bruker med mye sosial identitet investert i musikksmaken.
Igjen har jeg satt det litt på spissen. Men likevel føler jeg at det er litt sannhet i det. Det er noe litt underlig ved å dele alt man gjør på Internett.
Heldigvis går det an å modifisere hva man deler. Det er rimelig enkelt å velge at man ikke vil “connecte” med Facebook i det hele tatt. Og det er selvsagt enkelt å la være å dele spillelistene, top tracks og annet. I begynnelsen ble ikke mine valg lagret, men det ser nå ut til at Spotify-teamet har fikset denne feilen. Så kommer jeg til spørsmålet om rettferdighet, eller i alle fall – god dele-oppførsel. Hvis jeg benytter meg av “alle andre” sine spillelister og sniker rundt på deres Top Tracks, burde ikke jeg også da dele mine lister og favorittsanger? Gjør det du vil at andre skal……. Blir det slik at hvis noen spesielle ikke deler, da deler ikke du heller? Hva påvirker deg? Jeg er midt i en vurderingsfase. Til nå har jeg både kjørt full offentlighet og ingen offentlige visninger på min Spotify-profil. Jeg er mer komfortabel med sistnevnte, men plages av dette “god dele-oppførsel” spørsmålet. OG ikke minst: Hvorfor skal jeg gjemme min profil? Hører jeg på så sær musikk at jeg ikke tør vise det til de kule gutta? (Dette er forøvrig ikke sant, men følte det passet inn). Har jeg noe å skjule? Er jeg FOR kul til å dele musikksmaken min med omverden?
Jeg ble også litt flau over at alle plutselig kunne se brukernavnet mitt på Spotify. Ikke det at jeg har noen spesiell grunn til å være flau, men hadde aldri ofret en tanke på at andre kanskje skulle se det navnet en gang. Følte litt at jeg ble tatt med hånden i kjekskrukken.
Skal jeg hilse på deg?
Dagfinn Lyngbø har en veldig artig sketsj som handler om hvem man skal/har lov å hilse på og hvordan. Der tar han blant annet for seg hvordan vi plutselig hilser på hverandre når vi kjører båt, kjører motorsykkel eller når vi møtes på fjellet. Fellestrekket her er at man møtes ansikt til ansikt med samme utgangspunkt på en måte. Det er båten som er likhetstrekket – derfor er det greit å hilse på sjøen – begge kommer i båt.
Hva om fellestrekket er at begge to har en Facebook eller Twitterkonto, men møtes på butikken? Read more
