Master i informasjons-hvaforno’?
Hva som skal til for at en leser skal engasjere seg på nett? Legger igjen en kommentar, deler saken på Facebook eller Google +? Skriver et svarinnlegg på sin egen blogg, eller kanskje diskuterer saken i korte trekk på Twitter? Hvordan få brukerne til å skape innhold og debatt?
Ved å intervjue, analysere og observere fire ulike nettmagasin skal jeg prøve å få svar på noen av de nevnte spørsmålene i min masteroppgave i informasjonsvitenskap.
Jeg nærmer meg slutten av masterlivet og ser frem til å presentere mine funn når de er klare.
Flickr CC Hikingartist.com
Informasjonsvitenskap er mye mer også. Man kan for eksempel bli programutvikler, webdesigner, interaksjonsdesigner eller programmere roboter når man er ferdig. Det er mye forskjellig med andre ord, alt etter hvilke fag man velger gjennom studieløpet og interessene sine. Derfor er det mange som kan mye praktisk og derfor er det et bredt utvalg av bedrifter hvor man kan få seg jobb. Rådgivere, konsulenter, designere og utviklere.
Jeg har valgt en teoretisk tilnærming til graden min. Ved å tilegne meg kunnskap gjennom å lese artikler, bøker og se foredrag får jeg innsikt i det som interesserer meg. Kanskje viktigst av alt – være tilstede, delta, utforske og holde meg oppdatert i ny teknologi og nye tjenester på Internett. I tillegg bruker jeg mye av det jeg lærer i praksis i deltidsjobben min ved Universitetet i Bergen.
Universitetet i Bergen beskriver forresten mastergraden blant annet slik “Mastergradsstudiet i informasjonsvitskap gir deg ei framtidsretta IKT-utdanning på høgt nasjonalt og internasjonalt nivå. Studiet utviklar evna di både til sjølvstendig praktisk IKT-arbeid og til rettleia IKT-forsking. Mastergraden i informasjonsvitskap er dermed eit godt grunnlag både for yrkeslivet og for vidare doktorgradsstudium i informasjonsvitskap.”
Usmakelig!
“Er du gift men savner spenning?”
Som dere kanskje har fått med dere er jeg en ivrig observatør og twitrer på Twitter. Der har det seg slik at hvem som helst som er registrert på Twitter kan velge å følge meg. For noen dager siden gikk jeg gjennom listen over hvem som nylig har lagt meg til og fant: VictoriaMilan. Som tilsynelatende kunne vært en hvilken som helst person eller nettsted, men når jeg leser videre står det: ”Gjør livet levende – ha en affære. Norges første konfidensielle og 100% anonyme datingtjeneste for gifte og samboende som søker en flørt! GRATIS! http://www.victoriamilan.no”
Hvor sykt er ikke dette? I et lite avsnitt om “Etikk og jus” tillater de seg til og med å skrive følgende:
Dating-tjenesten Victoria Milan arbeider etter strenge etiske retningslinjer. Det er derfor vår sikkerhet er så høy. Vi vil ikke på noen måte hylle utroskap, men ser også at våre medlemmer er voksne kvinner og menn med egne valg å ta. Siden alle må oppgi sin sivile status er det heller ingen som føres bak lyset.
Dette er da å oppfordre og tilrettelegge på det sterkeste til utroskap?
Larver i maten
For noen dager siden skulle jeg koke meg semulegrynsgrøt til middag. Smøret var smeltet og melken var på vei til sitt oppkok da jeg skal måle semulegrynene. Så skjedde det. Synet av en liten mørk og bøyd krabat slo meg. Og så en til, og så enda en til. Æsj. Skuffa og sulten skrev jeg mail til Møllerens med en gang om mitt lille funn. Sorgen viste seg å være kortvarig da Møllerens svarte dagen etter og beklaget hendelsen. De kunne forsikre meg om at larvene ikke var farlige og at det var slik som kunne skje selv om pakken var ny, og oppevart riktig. De hadde postlagt ny semulegrynspakke til meg. I dag fikk jeg endelig tid til å hente den! Og SE 
Ettersom jeg uttrykte min misnøye med en gang larvefunnet hadde skjedd, syns Møllerens det var på sin plass at jeg fikk en beklagelse via Twitter også. God kundebehandling!
Skal jeg hilse på deg?
Dagfinn Lyngbø har en veldig artig sketsj som handler om hvem man skal/har lov å hilse på og hvordan. Der tar han blant annet for seg hvordan vi plutselig hilser på hverandre når vi kjører båt, kjører motorsykkel eller når vi møtes på fjellet. Fellestrekket her er at man møtes ansikt til ansikt med samme utgangspunkt på en måte. Det er båten som er likhetstrekket – derfor er det greit å hilse på sjøen – begge kommer i båt.
Hva om fellestrekket er at begge to har en Facebook eller Twitterkonto, men møtes på butikken? Read more
